Internasjonalisering vil seie at forretningsdrifta går føre seg i fleire land enn berre det landet der bedrifta opphavleg starta. Internasjonalisering kan skje ved handel eller ved å investere i, samarbeide med eller starte bedrifter i andre land.

Grunnar til at bedrifter internasjonaliserer: Heimemarknaden er for liten, ønske om tilgang til større marknader, lokaliseringsfordelar, utnytte skalaeffektar, tilgang til avanserte og krevjande kundar, skape eller delta i globale produksjonsnettverk.

Lokaliseringsfordelar har å gjere med at produksjonskostnadene varierer mellom land. Produksjonen blir flytt dit det er mest effektivt å produsere. Andre lokaliseringsfordelar kan vere kompetanse eller tilgang til teknologi.

Skalaeffekt er når kostnadene ved produksjon går ned når det blir produsert fleire einingar. Store internasjonale marknader gjer det lettare å oppnå skalafordelar.

Internasjonalisering i praksis

Bedrifta må ta stilling til tre spørsmål:

1. Kvar skal bedrifta internasjonalisere?
2. Korleis skal bedrifta internasjonalisere?
3. Når skal bedrifta gå inn i nye marknader?

Kvar?

Det er enklast å internasjonalisere til nærliggjande land først. Det er på grunn av lågare transportkostnader, lågare transportrisiko, mindre kulturskilnader og mindre skilnad i lover og reglar.

Nokre bedrifter kan vere globale alt frå starten, til dømes programvarebedrifter og andre tenesteleverandørar.

Dersom bedrifta har langsiktige strategiske mål, kan lokaliseringsfordelar vere viktige, til dømes tilgang til råvarer.

Korleis?

Metodar for internasjonalisering: eksport, direkte investeringar i andre land, samarbeid, selje ferdige løysingar til andre land.

Eksport er billig og ofte startpunkt for internasjonalisering, men gir liten kontroll over korleis salet går føre seg. Direkte investeringar kan vere å starte ei bedrift heilt frå botnen i eit anna land, kjøpe opp ei bedrift eller slå seg saman med ei bedrift i eit anna land. Samarbeid er billig, men fører med seg risiko for at samarbeidspartnaren kan kopiere teknologi.

Andre internasjonaliseringsmetodar er lisensiering, franchise og sal av ferdige fabrikkar (turn-key).

Når?

Først inn i marknaden med nytt produkt – first-mover-strategi. Høg risiko, men også sjanse for stor gevinst. Second-mover-strategi gir mindre risiko, men også færre moglegheiter.

Vurdering av internasjonale marknader

Ved internasjonalisering må bedrifta finne aktuelle internasjonale marknader. Framgangsmåten for dette er å identifisere aktuelle regionar/land, rangere land, vurdere nøye aktuelle land, velje land og ha personleg erfaring frå land ein vel.

Konkurranse på internasjonale marknader

Outsourcing kan vere nødvendig for å kunne konkurrere på internasjonale marknader. Outsourcing vil seie at ei bedrift vel å kjøpe noko frå ei anna bedrift som bedrifta sjølv tidlegare produserte eller gjorde.

Komplekse produkt blir produserte i internasjonale verdikjeder. Deltaking i internasjonale verdikjeder kan gi bedrifta konkurransefordelar.

Internasjonal marknadsføring

Internasjonal marknadssegmentering – Eit segment kan vere ulikt i ulike land. Det kan også finnast segment som går på tvers av landegrensene.

Internasjonal produktstrategi – Avgjerd om produkt skal vere standardiserte og like i alle marknadene eller tilpassa til kvart land.

Internasjonalisering av produktutvikling – Nokre geografiske stader/område skaper fleire nye innovasjonar/produkt enn andre. Internasjonale bedrifter vel derfor somme tider å leggje produktvikling til slike stader.

Internasjonal prisstrategi – To moglegheiter: prisdifferensiering, det vil seie å ta høgaste pris i kvar marknad, og inntrengingsstrategi for store internasjonale marknader som gir høve til låge produksjonskostnader på grunn av skalaeffektar.

Internasjonal distribusjon – Lange distribusjonskanalar er dyrt og vanskeleg. Men dei kan nokre gonger forkortast dersom det finst store bedrifter i marknaden som kan ta den siste delen av distribusjonen. Internett har også opna for kortare distribusjonskanalar (online-sal).

Internasjonal marknadskommunikasjon – Valet står mellom standard/lik marknadskommunikasjon i alle marknader eller tilpassa kvar enkelt marknad.

Internasjonal marknadsmiks – Det er vanleg med ein marknadsmiks for kvar marknad.

Eksport- og importprosessane

Eksportprosessen består av desse stega: finne informasjon om eksportmoglegheiter, val mellom å eksportere sjølv eller bruke mellomledd, val av eksportstrategi, finansiering og forsikring, tolldeklarasjon og transport, toll og avgifter når produkta er framme i eksportland, vidare distribusjon i eksportland.

Importprosessen består av desse stega: finne informasjon om importmoglegheiter, finansiering og forsikring av import, transport, toll og meirverdiavgift når produkta kjem fram, distribusjon, sal og marknadsføring i heimlandet.