Det er to krav for at noko kan kallast ein innovasjon i ei bedrift:

1. Innovasjonen må vere noko nytt innanfor eit av områda produkt, prosess, marknad eller organisasjon.
2. Innovasjonen må kommersialiserast anten som noko som blir selt, eller som noko som forbetrar bedrifta slik at ho tener meir pengar.

Det er fire hovudtypar av innovasjon: produktinnovasjonar, prosessinnovasjonar, marknadsinnovasjonar og organisasjonsinnovasjonar. Men det finst også andre typar av innovasjonar, til dømes øko-innovasjon og nøysam innovasjon.

Det er ulike gradar av innovasjon: Inkrementell innovasjon går føre seg i små steg, mens radikale innovasjonar tek store sprang, ofte som følgje av at ny teknologi blir teken i bruk. Innovasjonar kan også delast inn i vidareførande innovasjonar som gir bedrifta fordelar i ein eksisterande marknad, og disruptive innovasjonar som gjer det mogleg for bedrifta å kapre nye marknader.

Forretningsmodellinnovasjon

Dette er ein av dei viktigaste typane av organisasjonsinnovasjon. Internett har ført til utvikling av mange nye typar forretningsmodellar. Forretningsmodellar endrar seg ofte raskt og kan gi bedrifter konkurransefordelar.

Døme på velkjende, tradisjonelle forretningsmodellar: distributørar, detaljistar, franchise/lisensiering, «bricks and clicks», kutte ut mellomledd og innhald/annonsering.

Døme på nye forretningsmodellar: mangesidig plattform, den lange halen, gratis, heilt gratis, digitale abonnementsmodellar og peer-to-peer.

Forretningsmodellar for berekraftig forretningsdrift blir viktig framover. Hovudprinsipp for berekraftige forretningsmodellar: optimal bruk av materialar og energi, gjenbruk av produkt, bedrifter har eigarskap til produktet i heile levetida, leige ut i staden for å selje og meir delingsøkonomi.

Systematisk innovasjon for å skape nye forretningsmodellar: bruke kjende forretningsmodellar som startpunkt, setje kunden i fokus og lage scenario. For å skape konkurransefordelar bør fleire delar av forretningsmodellen endrast samstundes.

Innovasjon i bedrifter kjem frå eigne utviklingsavdelingar eller forskingslaboratorium, open innovasjon, brukarar, vanlege tilsette og outsiderar som kjem inn i ein bransje.

Innovasjonsprosessen

Bedrifter som har innovasjon som konkurransefordel, driv innovasjon heile tida. For å få det til bruker dei ein innovasjonsprosess i to delar:

1. Strategi, leiing, kultur og organisasjon
2. Sjølve kjerneprosessen for innovasjon

Innovative bedrifter må ha ein overordna strategi der innovasjon er grunnlaget for vekst og konkurransefordelar. Strategiske avgjerder om innovasjon er mellom anna kvar og når produktinnovasjonar skal introduserast, og om bedrifta skal bruke innovasjonen sjølv eller selje han til andre.

Ein enkel modell for leiing av innovasjon har desse hovudelementa: planleggje, organisere, leie og kontrollere. Ein transformativ leiarstil fungerer bra for å leie innovasjonsbedrifter.

Innovative bedriftskulturar er prega av vilje til å ta risiko, høg grad av tillit, stor grad av sjølvstende for dei tilsette og aksept for å gjere feil.

Organisering av innovasjon kan skje i eiga avdeling for innovasjon, intraprenørskapsprogram eller innovasjonsteam. Store konsern kan ha eigne utviklingsbedrifter som berre skal skape innovasjonar, eller kjøpe opp eller investere i bedrifter som har utvikla innovasjonar.

Planlegging av innovasjon kan til dømes gjerast ved hjelp av prosjektmetoden eller «roadmap».

Kjerneprosessen for innovasjon består av desse stega: søkje etter moglegheiter, velje ut kva bedrifta satsar på, bestemme korleis innovasjonen skal produserast eller takast i bruk og sikre seg verdiskapinga frå innovasjonen.

Kontroll i innovasjonsprosessen

Innovasjonsprosessen må kontrollerast slik at han ikkje fører til problem for bedrifta med forseinkingar, uventa kostnader eller store underskot.

Utviklingstrekta bruker ein i idéfasen for kunne kontrollere utval og utvikling av mange idear samstundes. Alle ideane må passere ulike filter for at ein skal kunne velje ut dei som endar opp i utviklingsprosessen. Filtera ein bruker, er: funksjonalitet, kor lett det er å selje produktet, høve til å marknadsføre og høve til produksjon. Idear som passerer alle filtera, går inn i produktutviklingsprosessen.

I produktutviklinga er det viktig å velje rett metode. Ulike metodar for produktutvikling er: fossefallsmetoden for klart definerte prosjekt, Lean oppstart for nye marknader og segment, designtenking for kreative og overraskande løysingar, agile metodar for programvare/app-prosjekt med mykje endringar, designsprint når det er behov for å finne idear og løysingar raskt og rapid prototyping for produkt som skal lagast av maskinar.

Kva innovasjonar har å seie for konkurranseevne og verdiskaping

Auka verdiskaping kan ein få ved å gi produktet auka verdi og dermed auka pris for kundane eller ved å redusere produksjonskostnaden. Konkurranseevna fortel om bedrifta har produkt som blir føretrekte framfor produkt konkurrentane lagar. Porters modell for konkurranseevne gjer greie for fire alternativ: differensiering, kostnadsleiarskap, fokusert differensiering og fokusert kostnadsleiarskap. Innovasjon kan medverke både til differensiering (auka verdi for kunden) og kostnadsleiarskap (reduserte produksjonskostnader).