Kompetansemål som behandles i dette kapitlet:

• Du skal kunne diskutere Norges rolle i et internasjonalt økonomisk perspektiv
• Du skal kunne gjøre rede for nasjonale samarbeidspartnere i internasjonal handel
• Du skal kunne gjøre rede for hvordan sentrale internasjonale økonomiske organisasjoner regulerer internasjonal handel
• Du skal kunne presentere forretningskulturen i aktuelle internasjonale markeder
• Du skal kunne drøfte en virksomhets sosiale, etiske og miljømessige utfordringer

Globalisert næringsvirksomhet

Den globale økonomien handler om at verdens land blir knyttet stadig tettere sammen økonomisk. Det er mye investering og handel på tvers av landegrensene, og mange bedrifter opererer i flere land. Moderne teknologi som containertransport og internett sørger for effektiv vareflyt og kommunikasjon.

Virkemidler i internasjonal handelspolitikk

De fleste land vil likevel ha kontroll på vare- og kapitalstrømmen som går inn og ut av landet. En av grunnene er at de vil beskytte sitt eget næringsliv. Blant virkemidlene er

• toll – importerte varer får lagt på en spesiell avgift
• subsidier – myndighetene støtter sine egne næringer, for eksempel landbruket, slik at produktene blir billigere enn de utenlandske
• importkvoter – en fastsatt kvote for hvor mye som kan importeres av et produkt

Internasjonale avtaler som regulerer handel og investeringer

Ulike land samarbeider ofte om handelspolitikken ved å inngå frihandelsavtaler. Disse avtalene skal gjøre det enklest mulig å handle og investere mellom landene, samtidig som det blir tatt hensyn til hvert enkelt lands interesser.

GATT-avtalen er en internasjonal avtale inngått i 1947 for å redusere toll og andre handelshindringer. Den ble fulgt opp av WTO (Verdens handelsorganisasjon), som i dag har 164 medlemsland. Organisasjonen arbeider også for å bedre forholdene for utviklingsland.

Andre avtaler gjelder for bestemte regioner eller områder. Blant dem er EU (Den europeiske union), EFTA (Det europeiske frihandelssamarbeidet), ASEAN (Association of Southeast Asian Nations) og AEC (African Economic Community). Norge er medlem av EFTA, og samarbeider med EU gjennom EØS-avtalen.

EU-landene er knyttet sammen i et indre marked. Sentralt i dette markedet er de fire friheter – fri bevegelse av varer, kapital, mennesker og tjenester. Den monetære unionen fra 1999 gjør euroen til felles valuta i samarbeidet.

Avtaler som bare omfatter to land, kaller vi bilaterale avtaler. TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) mellom EU og USA er et eksempel. Avtalen skulle gjelde blant annet farmasi, biler, energi og finans, men forhandlingene stoppet opp i 2018.

Norges rolle i internasjonal økonomi

Norge er en viktig energiprodusent i den internasjonale økonomien. Vi produserer olje og naturgass, der vi ligger på henholdsvis 13. og 7. plass i verdenssammenheng. Vi har også en høy andel av fornybar energi (vannkraft).

Inntektene fra olje og gass blir forvaltet av Oljefondet, som er blant verdens største investeringsfond. Det er stadig debatt om de etiske retningslinjene for dette fondet, og investering i blant annet våpenindustri og lite bærekraftig industri har blitt kritisert.

En annen stor næring er fiskeoppdrett, og Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks.

Norske myndigheter støtter selskaper som vil inn på utenlandske markeder gjennom blant annet Innovasjon Norge, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd. Disse organene bistår med kompetanse, men kan også gi økonomisk tilskudd og garantier.

Globalt – men ulikt

Selv om verden blir stadig mindre, er det fortsatt forskjeller mellom land. Disse forskjellene er både formelle, dvs. at de gjelder politiske forhold, rettssystem og økonomisk system, og de er uformelle, dvs. at de handler om kultur – «uskrevne regler».

Politikken i et land bestemmer blant annet skattenivå og investeringsnivå, og legger føringer for hvordan næringslivet fungerer. I Norge har for eksempel myndighetene lagt til rette for olje- og gassindustrien, slik at denne sektoren har hatt en spesiell vekst.

Rettssystemet kan bygge på et fast sett av lover, som i Norge, eller på tidligere dommer, som i England og USA. For eksempel er kontrakter i USA og England mye mer detaljert enn i Norge og kan bestå av mange hundre sider. Land kan også ha svært ulike rettspraksis når det gjelder korrupsjon eller beskyttelse av åndsverk (inkludert patenter).

Økonomiske systemer varierer fra planøkonomi – statlig styrt økonomi – til markedsøkonomi – frie markeder der enkeltmennesket tar de økonomiske beslutningene. De fleste land ligger et sted midt imellom – blandingsøkonomi.

Kulturelle eller uformelle forskjeller kan være svært viktige når man gjør forretninger med folk fra andre land, men er utfordrende fordi det ikke finnes noen klare eller skriftlige regler.

En grunnleggende forskjell går mellom høykontekstkulturer og lavkontekstkulturer. I en høykontekstkultur betyr konteksten – forholdene rundt forretningene – like mye som selve forretningene. Eksempler er middelhavslandene i Europa, Kina og India, og et forretningsmøte her vil typisk bestå av ritualer med drikke/måltider og høflighetsfraser før man kommer til «saken». Mens man i en lavkontekstkultur bare konsentrerer seg om saken og det som står skrevet i agendaer og kontrakter.

En mer detaljert modell er laget av nederlenderen Hofstede. Den opererer med seks kategorier: 1 maktdistanse, 2 individualisme/kollektivisme, 3 toleranse for usikkerhet, 4 maskulinitet – femininitet, 5 langt perspektiv og 6 moderasjon/nytelse. For eksempel er norsk kultur preget av liten maktdistanse og kort avstand mellom topp og bunn i bedrifter (lite hierarki). Kulturen er også relativt individualistisk, slik at ens egen karriere er viktigere enn hensynet til bedriften eller familien. Norge og Sverige legger ganske stor vekt på myke verdier, dvs. feminitet, mens Japan har en kultur som er sterkt maskulin.

Vi finner ulik forretningskultur i ulike deler av verden:

Europa kan deles i nord, vest, sør og øst. Nord-Europa er kjennetegnet av saklig og faktaorientert stil, der man ikke åpent gir uttrykk for følelser. Skandinaver er uformelle, mens engelskmennene er mer formelle. Sør-Europa legger vekt på familiebånd og personlige relasjoner og har en mer hierarkisk struktur. Fysisk kontakt og uttrykk for følelser er vanlig. I både Vest- og Øst-Europa er det viktig med formelle framgangsmåter og bruk av titler og etternavn.

Forretningskulturen i USA har fokus på handling framfor diskusjon. Tonen er uformell og rett på sak, følelser unngås. Skriftlige kontrakter er viktig, og jurister er ofte med i forhandlingsfasen.

Kina er preget av hierarki og respekt for overordnede. Man unngår kritikk som gjør at motparten «taper ansikt». Personlige forbindelser er viktig, og forretninger tar ofte lang tid.

Japan har stor vekt på ritualer og formelle rutiner. Korrekt klesdrakt er viktig, og man opptrer rolig og dempet. Ved hilsen bukker gjesten først, og venter på at motparten strekker ut hånden.

Etiske utfordringer ved internasjonalisering

Etiske utfordringer er knyttet til arbeidsvilkår, menneskerettigheter, forurensning og korrupsjon. For eksempel er barnearbeid vanlig i mange land, eller de generelle arbeidsforholdene er svært dårlige. Andre land står for grove brudd på menneskerettighetene, eller har en korrupsjonskultur der det er vanlig med bestikkelser for å få noe gjort.

Det er ulike holdninger til disse utfordringene. Noen mener at man likevel bør handle med og investere i disse landene, fordi det vil føre til økonomisk utvikling og på sikt bedre arbeidsforhold og menneskerettigheter. Andre mener at man bør unngå forbindelser med slike land fordi det ikke er etisk forsvarlig.

Bedrifters sosiale ansvar (CSR) er internasjonale retningslinjer for etisk forretningsdrift. Det er utarbeidet en ISO-standard for dette, med sju hovedprinsipper:

1. Ansvarlighet
2. Åpenhet – mulighet for å kontrollere bedriftens aktiviteter
3. Etisk atferd
4. Respekt for alle parters interesser, inkludert alle som er berørt av bedriftens aktiviteter
5. Respekt for lover og regler
6. Respekt for internasjonale standarder for atferd
7. Respekt for menneskerettighetene

En bedrift som følger denne standarden, bør innarbeide prinsippene i forretningsplanen og det strategiske arbeidet sitt.