- 3.1 Ledelse og styring
- 3.2 Mål og interessenter
- 3.3 Strategisk plan
- 3.5 Fra plan til driftsbudsjett
- 3.6 Likviditetsbudsjett
3.6 Likviditetsbudsjett
Kva er eit likviditetsbudsjett? – les e-conomic
Når du driv ei bedrift kjem kostnadane før inntektene. God likviditetsstyring sikrer at du har pengar å betale med – lederkilden.no orienterer.
Slik lager du eit likviditetsbudsjett som viser pengestraumane inn og ut av bedrifta. – Les i altinn.no
Likviditetsbudsjett
Eit likviditetsbudsjett skal sikre at bedrifta har pengar til å betale med etter kvar som forpliktingane forfell. Likviditetsbudsjettet gir deg innsikt i pengestraumane og forventa betalingsevne.
Kor stor er likviditetsreserven?
Kor stor likviditetsreserve ei bedrift ønskjer, er avhengig av konkrete forhold. Somme bedrifter gir opp eit beløp som eit mål for likviditetsreserven, for eksempel 10 % av salet.
Forventa innbetalingar
Sal av varer og tenester gir innbetalingar. Når pengane kjem, er avhengig av betalingsvilkåra. Viss kunden betaler kontant, skjer innbetalinga samtidig som vara blir levert. Skal kunden betale vara 30 dagar etter at vara er levert, kjem pengane først da.
| Salsvilkår | Innbetalingane kjem |
|---|---|
| Per 10 dagar | 2/3 inn same månad, 1/3 inn neste månad |
| Per 15 dagar | Halvparten inn same månad, resten inn neste månad |
| Per 30 dagar | Heile beløpet neste månad |
| Per 45 dagar | Halvparten inn om ein månad, resten inn neste månad |
| Per 60 dagar | Heile beløpet om to månader |
Innbetalingsstraumen er avhengig av salsvilkåra.
Forventa utbetalingar
Forventa utbetalingar til leverandørar skjer på same måte som for innbetalingsstraumane frå kundane. Noko skjer kontant, og noko skjer på kreditt.
Likviditetsbudsjett for handelsbedrifta Tcon AS
Aktivitetsplanen for neste periode viser at handelsbedrifta Tcon AS har desse føresetnadene for likviditetsbudsjettet for første kvartal:
Salsbudsjettet
I aktivitetsplanen finn vi dette salsbudsjettet utan meirverdiavgift.
| SALSBUDSJETT | Desember | Januar | Februar | Mars |
|---|---|---|---|---|
| Salsinntekt utan mva. | 2 500 000 | 2 400 000 | 2 700 000 | 2 850 000 |
Innbetalingsbudsjettet
Bedrifta sel halvparten kontant og resten per 30 dagar. Innbetalingane frå kontantsalet tek vi med i salsmånaden. Innbetalingane frå kredittsalet kjem månaden etter salet.
| INNBETALINGSBUDSJETT – KUNDAR | Blir innbetalt i | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Månad | Salg u/mva | Kontant | Kreditt | Januar | Februar | Mars | Seinare |
| Des. | 2 500 000 | 1 250 000 | 1 250 000 | 1 250 000 | |||
| Jan. | 2 400 000 | 1 200 000 | 1 200 000 | 1 200 000 | 1 200 000 | ||
| Feb. | 2 700 000 | 1 350 000 | 1 350 000 | 1 350 000 | 1 350 000 | ||
| Mars | 2 850 000 | 1 425 000 | 1 425 000 | 1 425 000 | 1 425 000 | ||
| Sum innbetalingar til likviditetsbudsjett | 2 450 000 | 2 550 000 | 2 775 000 | 1 425 000 | |||
Utbetalingsbudsjett til vareleverandørar
Vi tek utgangspunkt i varekostnadsbudsjettet, justerer for behaldningsendringar og reknar deretter ut varekjøpet utan meirverdiavgift.
Bedrifta aukar lageret med kr 20 000 i januar, februar og mars. Varekjøpet utan meirverdiavgift blir da kr 20 000 større for januar, februar og mars enn varekostnaden i same periode. Bedrifta betaler varekjøpa sine per 30 dagar.
| Varekjøpsbudsjett | Desember | Januar | Februar | Mars |
|---|---|---|---|---|
| Salg utan mva. | 2 500 000 | 2 400 000 | 2 700 000 | 2 850 000 |
| – Bruttoforteneste 37,5 % | 937 500 | 900 000 | 1 012 500 | 1 068 750 |
| = Varekostnad | 1 562 500 | 1 500 000 | 1 687 500 | 1 781 250 |
| (+) Auke (–) redusjon varelager | 0 | 20 000 | 20 000 | 20 000 |
| = Varekjøp utan mva. | 1 562 500 | 1 520 000 | 1 707 500 | 1 801 250 |
| UTBETALINGSBUDSJETT – VARELEVERANDØRAR | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Varekjøp i | Beløp utan mva. | Utbetales i | |||
| Januar | Februar | Mars | Senere | ||
| Desember | 1 562 500 | 562 500 | |||
| Januar | 1 520 000 | 1 520 000 | |||
| Februar | 1 707 500 | 1 707 500 | |||
| Mars | 1 801 250 | 1 801 250 | |||
| Sum utbetalingar | 1 562 500 | 1 520 000 | 1 707 500 | 1 801 250 | |
Budsjetterte utbetalingar for indirekte kostnader
Lønna blir utbetalt i same månad som ho blir opptent. Arbeidsgivaravgift blir betalt i januar med kr 90 000 og i mars med kr 129 000. Husleige for februar og mars, kr 60 000, blir betalt i januar. For andre driftskostnader er det utbetalingar på kr 80 000 i januar, kr 70 000 i februar og kr 70 000 i mars.
Utbetalingar til investeringar i første kvartal
I januar og mars skal det investerast i ei varmepumpe og eit ventilasjonsanlegg. Det gir ei utbetaling i januar på kr 180 000 og ei utbetaling i mars på kr 277 000. I mars skal det også kjøpast datautstyr til kr 500 000 som skal betalast i mars. I februar skal det kjøpast inn ein ny maskin for kr 400 000. Han skal betalast kontant i februar.
Likviditetssituasjonen i starten av perioden
Bedrifta har kr 80 000 i kontantar og kr 220 000 i banken 01.01.2004. Likviditetsbehaldninga er da kr 300 000.
Likviditetssituasjonen i slutten av perioden – konsekvensar
Det er eit innbetalingsunderskot i februar. Men det har ingen konsekvensar med omsyn til kravet for likviditetsreserven. Derimot blir det eit betydeleg innbetalingsunderskot i mars som bruker opp det meste av likviditetsreserven.
| LIKVIDITETSBUDSJETT | Januar | Februar | Mars | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Innbetalingar frå salet | 2 450 000 | 2 550 000 | 2 775 000 | 7 775 000 |
| UTBETALINGAR TIL | ||||
| Vareleverandørar | 1 562 500 | 1 520 000 | 1 707 500 | 4 790 000 |
| Lønn | 450 000 | 460 000 | 480 000 | 1 390 000 |
| Arbeidsgivaravgift | 90 000 | 129 000 | 219 000 | |
| Husleige | 60 000 | 60 000 | ||
| Andre driftskostnader | 80 000 | 70 000 | 70 000 | 220 000 |
| Varmepumpe og ventilasjon | 180 000 | 277 000 | 457 000 | |
| Datautstyr | 500 000 | 500 000 | ||
| Ny maskin | 400 000 | 400 000 | ||
| Sum utbetalingar | 2 422 500 | 2 450 000 | 3 163 500 | 8 036 000 |
| Innbetalingsover- eller underskot | 27 500 | 100 000 | – 388 500 | – 261 000 |
| Likvidar i starten | 300 000 | 327 500 | 427 500 | 300 000 |
| Likvidar i starten | 327 500 | 427 500 | 39 000 | 39 000 |
Likviditetsproblemet i mars – forslag til tiltak
Likviditetsproblema har komme til fordi bedrifter har teke store innkjøp av varige driftsmidlar som varmepumpe i januar, ny maskin i februar og ventilasjonsanlegg og datautstyr i mars. Leiinga burde ha tilført kapital til desse store innkjøpa.
Anleggsmidlar bør som hovudregel skaffast med langsiktig kapital og ikkje finansierast over drifta slik som i dette tilfellet. Eit lån på 60 % av datakjøpet i mars ville betra likviditeten betydeleg, med kr 300 000 = kr (500 000 · 0,60).
Eit tilsvarande resonnement burde også leggjast til grunn for maskinkjøpet i februar, varmepumpa i januar og ventilasjonsanlegget i mars. På den måten ville bedrifta hatt evne til å eigenfinansiere resten av kjøpet og i tillegg hatt ein rimeleg bra likviditet i slutten av kvartalet i forhold til likviditetsmåla.